Løvetann er en allsidig urt som ble brukt medisinsk av munkene (derav navnet Officinalis)
Alle plantedeler kan brukes.

Bladene kan brukes i salat, drikkes som te eller en kan lage pesto.

Blomstene kan man bruke til saft og vin, hostesaft m.m.

Bitterstoffene i planten har god virkning på fordøyelsen, lever- og gallefunksjonen, og den har vanndrivende effekt. Den avgifter og renser kroppen, og flavonidene i planten har en betennelsesdempende virkning.

I Danmark er det gjort forsøk på å dyrke den i større skala.

Så hvorfor ikke nytte den i stedet for å kaste den?

Les mer om løvetann på:
www.rolv.no
http://oaks.nvg.org/urter.html

Virkning: Beroligende, antirevmatisk, urindrivende, betennelseshemmende, kløestillende og sårhelende. Rik på C-vitamin.

Bladene høstes om våren, før blomstring.

Bladene kan brukes i salat, og i supper og stuinger, gjerne sammen med brennesle.
Urtete av skvallerkål lages av unge blad. Bruk 2 teskjeer til en kopp kokende vann som får trekke i 10 minutter før bladene siles fra. Te av skvallerkålblad sammen med salvie er god medisin mot hoste og lungesykdommer.

Les mer om skvallerkål på:
www.rolv.no

Til toppen

I uminnelige tider har blad, blomster og frø fra meldestokk vært spist rå eller kokt. Denne ettårige planten som blir 40 – 100 cm og er en av de vanligste ugressartene vi har. Den er overalt, og kjennes igjen på grågrønne litt melete blader, som er lett å luke.
Som spinaterstatning er den nesten bedre enn originalen. Mild, men allikevel smaksrik og laget som stuing, et den godt tilbehør til kjøttkaker, svinestek og annet stekt eller kokt kjøtt. Også veldig godt tilbehør til grillet laks eller ørret.

Meldestokkstuing
1 liter meldestokk (blader, skudd og grønne myke stilker)
smør, mel og melk
salt og pepper
revet muskat (kan sløyfes)
Forvell og grovhakk meldestokken. Lag en forholdsvis tykk hvit saus av smør, mel og melk. Spe gjerne med litt av kokevannet. Ha i meldestokken og la surre med et par minutter. Rør godt. Tilslutt krydrer du med salt, pepper og nyrevet muskat. Avrund gjerne med litt meierismør rett før servering. (Bruk samme oppskriften til brenneslestuing.)

Les mer om meldestokk på:
www.rolv.no

Til toppen

Kløverbrød
Skyll og rens kløverblad, og kok de deretter noen minutter.Lag en tykk, lys stuing-saus, og ha bladene oppi. Tilsett litt sukker, salt og eddik etter behov.
Ha en porsjon av kløverstuingen oppå et stykke ristet loff, og på toppen kan en ha sild, egg, hakket løk eller det du måtte ha for hånden.

Rissalat med rødkløver og appelsin
Blomster og blader av rødkløver
2 spskj. olivenolje
2 tskj. finhakket mynteblader
75 g. ris
2 spskj. frisk appelsinsaft
Kok risen passe myk. La renne av i dørslag og bland i oljen og appelsinsaften før avkjøling. Vask rødkløverbladene -og blomstene grundig. Grovhakk bladene og riv opp blomstene. Bland i salaten og pynt med noen blomster. Salte og evt pepre etter smak.

Les mer om rødkløver på:
www.rolv.no

Til toppen

Nesle eller brennesle er full av vitaminer og mineraler, og er en meget nyttig urt både som rensende og for forskjelige sykdommer.

Brenneslen er en urt med kraftig "blodrensende" egenskaper, og reduserer sukkerinnholdet i blodet.

Jevn bruk av neslete kan forhindre nyrestein, og er svært bra for revmatikere, prostataproblemer og diabetikere m.m.

Til hårpleie bruker man vanligvis et sterkt avkok av brennesle som skyllemiddel. Det regnes som en effektivt kur mot flass og har ry for å stimulere hårveksten

Nesleøl
100 brennesler
12 liter vann
1,5 kg. sukker
60g vinsyre
15g gjær
La brenneslen koke i vannet i 15 minutter. Sil av og tilsett sukkeret og vinsyren. Varm opp til alt er oppløst. Avkjøl og tilsett gjæren utrørt i litt lunkent vann. Rør godt og la stå rolig i 2-5 dager. Haes på flasker og serveres kaldt.

Neslesuppe (4 personer)
1 liter vann
1 stor bunt brennesle
1 stor finhakket løk og en finhakket hvitløk
2 poteter i terninger
1/4 liter fløte og 2 hardkokte egg
1 buljongterning, salt og pepper.
olivenolje og gressløk
Løk, poteter og hvitløk surres i litt olivenolje i en kjele. Den skylte og forvellede brenneslen finhakkes og får surre med. Fyll på vannet og en buljongterning. La alt koke til potetene er kokt. Tilslutt rører du i fløten. (Suppen kan gjerne kjøres i hurtigmikser før du blander i fløten. Kok den da inn litt.) Serveres rykende varm med en eggebåt, nyklippet gressløk og baguette.

Brennesle og løk
1 liter nesleblader, skuddspisser og friske grønne stengler
1 spiseskje finhakket løk
salt og pepper etter smak
nykvernet muskat (kan sløyfes)
1 spiseskje creme fraiche eller rømme
Brenneslen skylles, forvelles i litt vann i 2 minutter, renner av og grovhakkes. Løken surres blank i pannen, den grovhakkede brenneslen får surre med i ca 10 min. Krydre etter smak og rør i creme fraiche til slutt. Avrund gjerne med en god klatt smør. Passer til de fleste stekte retter av kjøtt og fisk.

Les mer om nesle på:
www.rolv.no

Til toppen

Groblad brukes, som navnet antyder, til å rense og lege sår. Det sies at baksiden av bladet renser såret, og forsiden leger såret. Groblad har evnen til å trekke ut smuss, fliser m.m. fra sår, og det er plantesaften som skal helles i såret.

Hvis en plages av tannkjøttbetennelser, har groblad evnen til å trekke ut betent materie. Man lager te av bladene, og skyler munnen med teen.

Hvis en plages med eksem og psoriasis lager man et avkok av bladene og vasker de ekseminfiserte stedene med avkoket flere ganger daglig.

Bladene er spiselige, og de er best når de er ganske unge. Forøvrig har de ikke så mye smak, og passer derfor godt i salatblandinger.

Les mer om groblad på:
www.rolv.no

Til toppen

Også kalt Johannesurt. Finnes vilt i naturen, ofte i grøftekanter og ved enger. Kanskje best kjent som anti-depressiv-middel, men har også andre egenskaper. Prikkperikum virker på tiltaksløshet, tretthet, utmattelse og søvnforstyrrelser.

I eldre tider var det vanlig å ha prikkperikumbrennevin stående for mageproblemer. Ved forstoppelser kan prikkperikumolje (prikkperikumblomster trukket i kaldpresset olivenolje) løse opp forstoppelsen.

Johannesurtolje er lindrende ved lette brannskader og solforbrenning, og har vist seg å virke svært bra for utvortes behandling av hudsykdommer (dermatoser), ringorm og kronisk eksem som reagerer positivt på solstråling.

Varm noen spiseskjeer johannesurtolje i en liten kasserolle (må ikke koke), dynk en bomullsdott med den varme oljen og legg den på det onde stedet etter at den er blitt noe avkjølt. Hold stedet varmt ved for eksempel å legge på et frottéhåndkle over bomullen.

Ved muskelsammentrekking og harde muskler, isjias og hekseskudd, kan varme omslag med johannesurtolje gi gode resultater.

Prikkperikum har antibiotisk virkening.

Les mer om johannesurt på:
www.rolv.no

Til toppen